Positiv energi

Januar

 

Laget havregrynsgrøt med banan, soyamelk, lønnesirup, kanel og tahini til frokost, fordi det er noe av det beste jeg vet.

Hver dag konsumerer vi energi. Alt med oss og er basert på og bygget opp av energi. I det dagligdagse er den energien vi snakker mest om knyttet til kosthold og aktivitet, og hvordan dette skal gjøre at vi føler oss bra og sunne mennesker.. Selvfølgelig er denne delen viktig, men energi handler utelukkende ikke om dette. Den energien vi kanskje ikke snakker like mye om, er den energien som vi konsumerer mentalt. Det er den energien som påviker stress, humør, følelser, søvn – altså hvordan vi egentlig føler oss. Fortiden har jeg kjent på en del negativ energi, så jeg prøver nå å bli mer bevisst på den energien jeg omgir meg med og hvordan den kan påvirke meg i en positiv retning. Jeg tror mye av grunnen til at jeg føler på dette er at jeg i denne ferien har falt ut av rutiner. Rutiner er viktig for at jeg skal fungere godt, mens jeg er mer sårbar for overganger og forandringer. Heldigvis er det kun en uke igjen av ferien, og jeg tenkte derfor at den siste uken var en fin anledning til å finne tilbake til gode rutiner og det som gir meg positiv energi. Derfor vil jeg gå igjennom en dag, og hvordan jeg ser for meg dette.

Jeg vil starte med morgenen med å puste, kjenne etter at kroppen min våkner sakte. Så strekke meg. Før gjorde jeg ti minutter yoga hver morgen, noe jeg vil prøve å komme tilbake til. Jeg ønsker også å være bevisst på at sosiale medier på mobilen ikke er det første jeg sjekker om morgenen. Om morgenen vil jeg konsumere positiv energi. Gi meg selv muligheten til å ha egne tanker, uten påvirkning fra andre. Om morgenen liker jeg å føle meg ren. Vaske meg og bruke en god ansiktskrem. Jeg drikker masse vann. Jeg lager meg vanligvis frukt/bær og havregrynsgrøt eller yoghurt, fordi det er det jeg liker best å spise om morgenen. Dette er mat som gjør meg glad, samtidig som det er godt næringsmessig. Sammen med dette har jeg alltid kaffe.

I ukedagene skal jeg som regel på skolen. Iløpet av disse dagene vil man få mange inntrykk og ha mange samtaler. Derfor kan det være lurt å være bevisst på det man lar komme rundt seg, siden det tilslutt har en innvirkning på energien du føler. For eksempel: hvilken musikk gir deg god energi? Eller: føler du at de du omgir deg med gir deg mer energi, eller tapper de deg? Spesielt vil skal jeg bli mer bevisst på sosiale medier. Jeg vil finne ut av hvilket budskap som egentlig blir sendt ut. Får de meg til å føle meg dårlig, ved foreksempel at man har lyst til å endre seg? Energien jeg henter fra sosiale medier skal få meg til å ønske og bli en bedre versjon av meg selv på en positiv og sunn måte. Altså ikke på den måten at jeg ønsker å se bedre ut eller være på en diett. Jeg vil ha et bevisst forhold til sosiale medier fordi det ofte er det første og det siste jeg gjør i løpet av en dag. Jeg vil føle på min egen intuisjon, og at jeg har kontroll på den energien som jeg lar komme nær meg. Blandt alle og alt annet  jeg omgir meg med vil jeg kjenne på min egen tilstedeværelse.

Jeg vil fylle dagene mine med å lære nye ting, ha gode samtaler, lese spennende bøker eller høre inspirerende podcaster. Fortiden hører jeg spesielt på podcastene til Christine Hassler. Anbefales! Når jeg går til sengs vil jeg kjenne meg trøtt. Kunne la kroppen hvile etter å ha konsumert mye nytt. Jeg vil sove så jeg kan våkne opp neste dag å føle meg uthvilt. Om kvelden liker jeg å avslutte dagen med å vaske meg og smøre meg inn i gode kremer og oljer, så jeg føler meg myk og ren. Og til slutt, før jeg sovner, vil jeg prøve å tenke på noen ting jeg er takknemlig for.

Paula

Sykt lykkelig?

 

For noen år siden fikk jeg en nydelig bok av søsteren min. Den bestod av tekster og illustrasjoner som hun hadde laget helt selv. Hun kalte den En bok om lykke.

Lykke. Det er egentlig et begrep jeg tenker mye på. Spesielt når man har kjent en del på ulykkeligheten, kan man begynne å lure på hva lykke er og hvordan man kan oppnå den. Det er vel i bunn og grunn det vi mennesker hele tiden streber mot, en følelse av lykke. Men hva er det egentlig – når er man lykkelig? Når jeg tenker tilbake på da jeg selv har vært lykkelig, har det egentlig handlet om veldig små ting. At jeg har syklet på en sommerdag i en flagrende kjole. Eller stått ute i hagen med et lerret og malt kun etter det jeg føler. Eller når jeg har gått kveldsturer alene med musikk på øret. Sånne ting som egentlig er små, der jeg i øyeblikket bare har tenkt; shit, nå har jeg det helt sykt bra. Da tenker jeg bra, som i en bekymringsløs sinnstilstand eller følelsen av en slags flow i det man gjør. Vet du hva jeg mener?

IMG_0152

På den tiden da jeg fikk boka av søsteren min hadde jeg det mildt sagt ikke veldig bra. Blandt annet følte jeg at jeg hadde gjort noe galt som menneske, siden jeg  hele tiden var så ulykkelig. Er jeg et svakt menneske fordi jeg er trist? Nå vet jeg at det ikke ligger en sannhet i det, for ingen velger seg en depresjon. Det er langt unna min kontroll. Derfor blir jeg ofte litt sint når jeg leser artikler om “Slik tenker du deg lykkeligere” eller “Lykkelig på 1-2-3” . For hvis det skulle vært så lett å være lykkelig, ville vi jo alle vært det. Nei, jeg tror nok lykken er hardere å gripe. Ofte er de tingene som vi tror vil gjør oss lykkelig, ikke de som gjør det. Lykken vil komme i de øyeblikkene man minst venter det. Helt spontant og uplanlagt. Sånn  har det hvertfall hvert for meg. Det man derimot kan er å prøve og legge mer tilrette for å få større lykkefølelse og ro i livet. Så, jeg tenkte å dele noen av disse rådene, som søsteren min har skrevet ned så fint..

Le. Lykke relateres til humør. Le av en god serie, en god bok eller av dumme filmklipp.

Sov godt. At man har god og nok søvn er viktig for livskvalitet. Praktiser god søvnhygiene ved ca. 8 timer søvn hver natt.

Dyrk mosjon. Tren og hold deg i bevegelse. Fysisk aktivitet gir større selvtillit og mestringsfølelse.

Vær tålmodig. Ta en dag av gangen og et steg om gangen. Lær deg og nyte hver dag, og hvert steg på denne reisen. Stol på prosessen og livets naturlige rytme.

Vær snill. Vær god med de rundt deg, og ta vare på venner og familie.

Akseptere. Aksepter de tingene som ikke kan forandres. Whats done, is done.

Finn mening. Det handler ikke om de store tingene, men å ta vare på og bevare det som gir mening for deg. Fotografere, skrive, tegne, lese, reise. Hva er meningsfullt for deg? Husk at livet til lykkelige og ulykkelige mennesker objektivt sett ikke er ulikt. Lykke handler mer om hvordan du ser på livet, en hva som faktisk skjer. En person som mangler mye, kan med andre ord være like lykkelig som en som har mye

 

Paula

 

Hvem eier kroppen min?

Når jeg skrev denne posten, var det fordi body shaming er noe jeg har kjent på. Og jeg hater det. Altså jeg tror nesten alle kvinner har vært offer for det. Enten så har man for mange kilo, eller for mange piercinger, eller for store hofter til å gå i den buksen, eller så er du så tynn at du er syk eller så prøver du å være deilig fordi du tar silikon. Du får uansett høre det. Men det gjør innmari vondt. For en kropp er ikke bare en kropp. Det er huset du blir født i, huset du skal bo i til du dør. Det er deg.

Det sies at man må se seg selv igjennom andres øyne for å forstå seg selv. Det er vel noe det ligger mye sannhet i. Det betydde hvertfall mye for meg. Som liten var jeg veldig lat. Jeg levde kanskje ikke verdens sunneste livsstil, men ah, jeg koste meg! Etterhvert begynte jeg å få litt kommentarer i det små. De var egentlig ikke direkte slemme, men  sånn type “nå har du fått nok mat” eller “du burde kanskje begynne å trene litt“. Å bli påpekt slike feil, begynte å gå veldig ut over selvtilliten min. Det var først da jeg begynte å se meg selv i forhold til andre, og ja, jeg oppdaget at jeg var faktisk litt større. Etterhvert føltes det nesten som om FEIT sto skrevet med store bokstaver i pannen min. Som når jeg spiste, følte jeg andre så på meg og tenkte at jeg var grådig. Eller hvis jeg lå på sofaen, var jeg redd for at folk syns jeg var lat. Jeg følte også lærerne mine vurderte meg som svakere. Som i gymmen, hvor jeg satset alt, var alltid 100% med og engasjert. Likevel fikk jeg alltid to eller tre karakterer dårligere en andre. Det var en identitet jeg virkelig ønsket å kvitte meg med, så jeg ble aktiv og begynte å spise sunnere. Naturlig nok endret jeg meg. Likevell var jeg aldri fri fra kommentarer, for som normalvektig eller slank fikk jeg nå høre at “Du har godt av litt ekstra kake”  eller “Du må løpe mindre og trene mer  styrke”. Tydeligvis skulle det være en vanskelig oppgave å bli helt konform. Men hva er egentlig regnet som konformt?

Kropp er et stort tema i vårt samfunn. Fra et kulturelt perspektiv er det interessant å se hvordan idealene endres fra tiår til tiår. På 50-tallet skulle man ha timeglassfigur som Marilyn Monroe. 90-tallet introduserte begrepet som “heroin chic”, en slank kropp, sammen med poster girl Kate Moss. Nå har definisjonen av tynn en helt ny standard. Blandt annet skal man være fit og formfull. Jeg er egentlig usikker. Signalene er så tvetydige. For samtidig som magasiner og populærkultur minner oss på hvordan kroppen er en nøkkel til status og makt, blir vi stadig også oppfordret til å elske seg selv for den man er. Magasinene som glorifiserer modeller og forteller hvordan man kan komme i bikini-form på fire uker, vier også plass til kampanjer om selvtillit og selvverd. Paradoksalt og dumt.

En kropp er ikke bare en kropp. Den handler om så mye mer. For det første er en kropp genetisk annlagt, med beinstruktur og høyde. For det andre påvirkes også kroppen mye av hormoner, stress, medisiner og sykdommer. Alt dette er ting  vi absolutt ikke har kontroll over. Det å ta utgangspunkt i en idealvekt er rett og slett umulig. Den kroppen som jeg har, ville nok aldri passet deg. Vennen mins kropp kan ikke sammenlignes med min. Samfunnets krav og body shaming må ta slutt. Hvor viktig er det å ha 19 i BMI når du psykisk er helt utmattet? Ta vare på kroppen din, elsk den og form den akkurat slik du vil at den skal være. Dette ble et rotete innlegg, men det var så mange tanker som måtte ut.

naked

(ja, jeg har ganske hvit hud. Elsker det.)

Paula

Lagre

Å være glad i seg selv

Vi har vel alle kjent på den følelsen når sommeren kommer snikende. Etter en lang vinter, gjemt under lag på lag av tøy, skal vi igjen kle oss shorts, kjoler og bikini. Lår, overarmer og mager skal vises. Sommeren er kroppens høytid. Da er det ofte slik at man presser seg inn i treningsregimer og dietter, uten at dette egentlig tar deg noen vei. Man finner liksom alltid noe mer man kan forbedre, uansett hvordan man ser ut. I perioder med dårlig selvtillit lar jeg jo det begrense livet mitt. Som å ikke kunne gå på fest fordi man føler seg dum eller uinteressant, på stranden med venner for du føler deg oppblåst eller gå i en spesiell kjole fordi du får ikke lov til å skille deg ut. Du har vel vært der du og? Det mest ironiske er jo at det er ingen andre en deg selv som stiller disse kravene. At det er du som er din egne største kritiker. For pleier man liksom å gå rundt og lete etter feil hos andre? Neppe. Det er derfor man må prøve å snu det rundt. Slutte å se seg selv bare som en kropp, men som en helhet. Å lære å like seg selv for den man er.

Vær snill med deg selv. Det handler om å sette seg selv i fokus og forstå seg selv i dybden. Jeg bruker yoga og meditasjon, som et sted der jeg kjenner etter. Behandle kroppen og sinnet med respekt. Foreksempel sett av en time hver uke der du har hjemmespa. Eller gå lange turer bare for å tenke. Det fortjener du.

Omgi deg med mennesker som aksepterer deg. Noen ganger har man relasjoner som suger mye energi. Det er slike vennskap man bør  kvitte seg med, for heller å fylle tiden med de vennskapene som gir mening.  Alle fortjener å bli behandlet med respekt.

SkinSkin

Se på kroppen din som noe funksjonellt. Vær takknemlig for at du har en kropp som fører deg frem, som lar deg puste, le, lukte og se. Du defineres ikke i hvordan du ser ut, men hvem du er som person.

Det er helt ok om kroppen din forandrer seg. Ikke ta utgangspunkt i at kroppen din er en bestemt type vekt eller fasong. Det er helt naturlig at kroppen din som 25- åring, ikke er den samme som når du var 18 år. Tenk heller på alle de fine opplevelsene den fører deg igjennom; forelskelser, latter, tårer og fødsler. At dette vises på kroppen er bare veldig vakkert.

SkinSkin

Hør etter kroppens behov. Kroppen er veldig flink til å si fra hvis det er noe den trenger, foreksempel sult eller søvn. Å undertrykke disse, gjør deg bare trøtt og sliten

Vær kritisk på sosiale medier. På sosiale medier, spesielt blogger, har kosmetiske inngrep blitt så mye mer synlig. Et liv der alt skal være perfekt, går jo ikke overens med hvordan det er i realiteten. Eller blogger som handler om fitness, er ofte lite konstruktive å lese. Bare unngå å lese alt som gir deg dårlig samvittighet.

Paula

Lagre

Lagre

Lagre

Lørdag og litt frustrert

 

Jeg er bare så lei av å måtte  unnskylde alt jeg gjør. Eller av å skamme meg over at jeg har det bra. For oss nordmenn som har vokst opp med å bli kontrollert av janteloven, vet godt at man ikke skal tro man er bedre enn andre. Å skryte over egne prestasjoner er nærmest en synd. En god karakter foreksempel. For all del ikke snakk om det, hvis du får en 5er eller 6er. Og norsk skole, der absolutt alle skal få den samme undervisningen uansett nivå. De smarte barna får ikke utfordringer nok, hysjhysj hvis du er den beste. Å være gjennomsnittseleven er det ideelle. Det er denne idéen vi har vokst opp med.

I det siste har jeg kjent meg veldig stolt over hvordan livet har endret seg mot det bedre. At jeg har klart å  komme meg ut av en tung depresjon. Det at man sliter er jo også noe man ikke skal snakke om. Da er du en som prøver å få sympati eller oppmereksomhet. Helst ikke stå frem; vær tilbakeholden. Det betyr å sitte sammen med familie og venner å ha påtatte samtaler, selv om den rosa elefanten blinker over hodet mitt. Er det rart mange unge, spesielt jenter, har psykiske problemer? Når samfunnet kommuniserer med janteloven, blir det jo selvfølgelig en måte vi snakker til oss selv også.  Jeg er ikke god nok. Jeg har ikke lov til å skille meg ut. Jeg er ikke pen nok. Det eneste denne tenkningen gjør er å begrense oss. Begrense oss fra å leve livet til det fulle, gjøre akkuratt det man har lyst til og å være fornøyd med det. Det er dumt, når livet er så kort. Jeg ønsker å være kreativ, snu døgnrytmen, være veggis, farge håret mitt svart, drikke cocktails alene, bade naken, gå turer om natten, le høyt og gå med rare bukser. For hvem skal egentlig bestemme når jeg er god nok?

Jenter, la oss gi et eneste stort fuck you til janteloven.

Paula

Lagre

Fra jeg var liten til i dag har jeg vært på så mange stadier, både mentalt og fysisk. Jeg har alltid vært fokusert på tanken om at alt skal bli bra når… eller jeg er fornøyd når.... Selv om jeg gang på gang har sagt disse setningene, har jeg aldri kommet til et sted der jeg har følt med helt tilfreds. Jeg har heller fortsatt å se lengre fremover, prøvd å utfordre meg selv til noe enda bedre. Men kan man egentlig komme til et sånt sted, der man tenker at det er dette jeg lever for? At det er her og nå liksom?

Fortiden så står jeg ovenfor ganske store forandringer i livet mitt. Bare se – 1. Jeg skal flytte hjemmefra og bli økonomisk selvstendig. 2 Attpåtil skal jeg flytte til en annen by, i en annen del av Norge. 3. Jeg skal begynne å studere, få et nytt sosialt nettverk og mest sannsynlig få en ny jobb. I denne situasjonen kan det gå veldig galt, spesielt fordi man har høye forventning om hvordan det skal bli.. Så når forventningene møter virkeligheten, kommer gjerne bekymringene. Er dette egentlig et rett valg?  Har jeg nok penger til at det skal gå rundt? Tenk om jeg ikke trives? Også videre. Mamma sa noe klokt til meg da jeg presenterte disse problemstillingene for henne. At jeg må fokuser mer på det som er nå, istedet for det som kommer da. Det er noe jeg har tenkt på i etterkant. At man hele tiden prøver å være mentalt tilstedet i øyeblikket, sette pris på det fine som er og ikke hele tiden se fremover. Og hvis jeg ikke har valgt det rette, hva så? Det er jo selve reisen som er livet.

Presence

Paula

Lagre

Lagre

Vår tids siste tabu

svart hvitt

Livet er merkelig. Jeg tenker på alle de tilfeldighetene det består av. Som at det ble akkuratt meg som kom til, at jeg har hatt en fin barndom, vokst opp i en fantastisk familie og har gode venner, at jeg bor i en trygg og velorganisert del av verden. Alle disse tilfeldighetene, syns jeg er vakkert men også brutalt. Det minner meg på hvor skjørt livet egentlig er.

Og hvor heldig jeg er.

Jeg har et sykt bra liv. Jobben som passet meg perfekt. Venner som bryr seg om meg. Jeg er kreativ og følsom. Har en sunn kropp, som lett kan føre meg på én mils joggeturer. Karakterer som kan få meg inn på hvilket som helst studie. Jeg kan jo bli hvem jeg vil, har alle muligheter og forutsetninger.

Hvorfor er jeg da så ulykkelig?

Uansett hvor ordnet livet ditt er, tar ikke psykiske problemer hensyn. Alle er sårbare og alle har en psykisk helse – god eller dårlig. Faktisk vil 15 prosent av befolkningen oppleve depresjon en gang i livet, en av tre vil få en psykisk lidelse i løpet av livet og 40 prosent av sykefraværet er knyttet til psykisk helse. Når psykiske problemer er så utbredt blandt befolkningen, hvorfor er det så vanskelig å snakke om? Jeg har lenge vært usikker hvor mye jeg skal skrive om min egen psykiske helse. Kanskje er jeg redd for negative tilbakemeldinger eller å bli misforstått? Det er rart jeg har slike tanker rundt mine egne utfordringer, når jeg virkelig ser opp til andre som velger å snakke høyt. Hvorfor skal ikke jeg få lov?  Jeg leste et sted at psykisk lidelse er vår tids siste tabu. Det kan nok stemme, for det føles innmari sårt og personlig. Selv om det blir vanskelig, har jeg bestemt at det skal bli en del av bloggen. Det er jo i perioder en veldig stor del av livet mitt.En psykisk plage er så kompleks,  uforstårlig og gjennomgripende. Ingenting er verre eller bedre en det andre, men en fysisk skade er ofte lettere å forstå. Uten spørmål blir det liksom allment akseptert.  Et indre sår derimot, kan man ikke peke på. Du er alene mot verden. Det sitter nok desverre langt inne for mange å oppsøke profesjonell hjelp for psykiske plager. Meg selv inkludert. Jeg var redd problemene mine ikke var reelle nok eller at jeg ikke hadde en god nok grunn. Nå i etterkant angrer jeg kun på at jeg ikke tok imot hjelp tidligere. Det var først da jeg jeg klarte å se symptomene mine i sammenheng med en diagnose, at  det ble lettere å jobbe med dem. Som å lære hvordan jeg skal være mer tilstede, balansere livet og skape gode mestringsstrategier. Egentlig tror jeg det er viktig å søke hjelp fra en nøytral person uansett hva du sliter med eller hvor alvorlig det er. Alle fortjener å få hjelp.

Fortiden er livet mitt bedre enn på lenge. Jeg har mange prosjekter og elsker å være kreativ her på bloggen. Det er så mye jeg har lyst til å lære og gjøre. Ting står klarere for meg, hvem jeg er og hva jeg vil. De lyse kveldene, rosa himmel kl 04, markblomster, sommerregn og grønn overflod gjør meg så inspirert. Takk for at livet også er så sinnsykt vakkert!

Paula