Skyer i bevegelse

Sky

Det er så deilig å være her på hytta. Absolutt ingenting som skjer. I dag har jeg gått en tur, laget hylleblomstsaft av svarthyll og lest litt i en roman. Ellers sitter jeg bare å tenker eller ser på skyene. Det var helt utrolige skyformasjoner, skikkelige cumulonimbus-skyer. Så massive og tunge. Ventet liksom hele dagen på at himmelen skulle åpne seg,  men det skjedde aldri. Mot kvelden lysnet det heller opp til en rosa himmel. Var så nydelig når fjelltoppene på andre siden av fjorden badet i gull, rett før solen gikk ned. Norsk sommer altså.

Paula

Hellestø

bursdag-1

For en liten stund siden var jeg i en bursdag på Hellestø. Hellestø er en nydelig strand som ligger et par mil sørvest for Stavanger. Av alle strendene på Jæren, tror jeg dette er min favoritt.

Hellestø

Hytten vi var på lå godt plassert i marehalmen bak sanddynene. Her hadde Erle sin familie laget masse god tapas, vi hadde masse champagne og solen var fremme. Kunne det blitt bedre?

Bursdag

Takk for en sykt fin kveld.

Ps: ang. mobilversjonen av bloggen, det fikses denne uka.

Paula

Lagre

Lagre

Fra jeg var liten til i dag har jeg vært på så mange stadier, både mentalt og fysisk. Jeg har alltid vært fokusert på tanken om at alt skal bli bra når… eller jeg er fornøyd når.... Selv om jeg gang på gang har sagt disse setningene, har jeg aldri kommet til et sted der jeg har følt med helt tilfreds. Jeg har heller fortsatt å se lengre fremover, prøvd å utfordre meg selv til noe enda bedre. Men kan man egentlig komme til et sånt sted, der man tenker at det er dette jeg lever for? At det er her og nå liksom?

Fortiden så står jeg ovenfor ganske store forandringer i livet mitt. Bare se – 1. Jeg skal flytte hjemmefra og bli økonomisk selvstendig. 2 Attpåtil skal jeg flytte til en annen by, i en annen del av Norge. 3. Jeg skal begynne å studere, få et nytt sosialt nettverk og mest sannsynlig få en ny jobb. I denne situasjonen kan det gå veldig galt, spesielt fordi man har høye forventning om hvordan det skal bli.. Så når forventningene møter virkeligheten, kommer gjerne bekymringene. Er dette egentlig et rett valg?  Har jeg nok penger til at det skal gå rundt? Tenk om jeg ikke trives? Også videre. Mamma sa noe klokt til meg da jeg presenterte disse problemstillingene for henne. At jeg må fokuser mer på det som er nå, istedet for det som kommer da. Det er noe jeg har tenkt på i etterkant. At man hele tiden prøver å være mentalt tilstedet i øyeblikket, sette pris på det fine som er og ikke hele tiden se fremover. Og hvis jeg ikke har valgt det rette, hva så? Det er jo selve reisen som er livet.

Presence

Paula

Lagre

Lagre

Vår tids siste tabu

svart hvitt

Livet er merkelig. Jeg tenker på alle de tilfeldighetene det består av. Som at det ble akkuratt meg som kom til, at jeg har hatt en fin barndom, vokst opp i en fantastisk familie og har gode venner, at jeg bor i en trygg og velorganisert del av verden. Alle disse tilfeldighetene, syns jeg er vakkert men også brutalt. Det minner meg på hvor skjørt livet egentlig er.

Og hvor heldig jeg er.

Jeg har et sykt bra liv. Jobben som passet meg perfekt. Venner som bryr seg om meg. Jeg er kreativ og følsom. Har en sunn kropp, som lett kan føre meg på én mils joggeturer. Karakterer som kan få meg inn på hvilket som helst studie. Jeg kan jo bli hvem jeg vil, har alle muligheter og forutsetninger.

Hvorfor er jeg da så ulykkelig?

Uansett hvor ordnet livet ditt er, tar ikke psykiske problemer hensyn. Alle er sårbare og alle har en psykisk helse – god eller dårlig. Faktisk vil 15 prosent av befolkningen oppleve depresjon en gang i livet, en av tre vil få en psykisk lidelse i løpet av livet og 40 prosent av sykefraværet er knyttet til psykisk helse. Når psykiske problemer er så utbredt blandt befolkningen, hvorfor er det så vanskelig å snakke om? Jeg har lenge vært usikker hvor mye jeg skal skrive om min egen psykiske helse. Kanskje er jeg redd for negative tilbakemeldinger eller å bli misforstått? Det er rart jeg har slike tanker rundt mine egne utfordringer, når jeg virkelig ser opp til andre som velger å snakke høyt. Hvorfor skal ikke jeg få lov?  Jeg leste et sted at psykisk lidelse er vår tids siste tabu. Det kan nok stemme, for det føles innmari sårt og personlig. Selv om det blir vanskelig, har jeg bestemt at det skal bli en del av bloggen. Det er jo i perioder en veldig stor del av livet mitt.En psykisk plage er så kompleks,  uforstårlig og gjennomgripende. Ingenting er verre eller bedre en det andre, men en fysisk skade er ofte lettere å forstå. Uten spørmål blir det liksom allment akseptert.  Et indre sår derimot, kan man ikke peke på. Du er alene mot verden. Det sitter nok desverre langt inne for mange å oppsøke profesjonell hjelp for psykiske plager. Meg selv inkludert. Jeg var redd problemene mine ikke var reelle nok eller at jeg ikke hadde en god nok grunn. Nå i etterkant angrer jeg kun på at jeg ikke tok imot hjelp tidligere. Det var først da jeg jeg klarte å se symptomene mine i sammenheng med en diagnose, at  det ble lettere å jobbe med dem. Som å lære hvordan jeg skal være mer tilstede, balansere livet og skape gode mestringsstrategier. Egentlig tror jeg det er viktig å søke hjelp fra en nøytral person uansett hva du sliter med eller hvor alvorlig det er. Alle fortjener å få hjelp.

Fortiden er livet mitt bedre enn på lenge. Jeg har mange prosjekter og elsker å være kreativ her på bloggen. Det er så mye jeg har lyst til å lære og gjøre. Ting står klarere for meg, hvem jeg er og hva jeg vil. De lyse kveldene, rosa himmel kl 04, markblomster, sommerregn og grønn overflod gjør meg så inspirert. Takk for at livet også er så sinnsykt vakkert!

Paula

17. Mai

17th of may

Gratulerer med dagen! Min 17. mai ble feiret sammen med fine venner. Dagen ble startet med en champagne-frokost som bestod av gode ting som sommerruller, peanøttsaus, foccacia, brød, salat og kaker. Etter det fortsatte festen i verdens koseligste drivhus. Selvfølgelig med bobler i glasset. For en dag!

17th of may

Det er mange delte meninger om 17. mai, men jeg er glad vi ferier nasjonaldagen på den måten vi gjør.  Mens andre land bruker nasjonaldagen til å vise millitær styrke, handler 17. mai om samhold, solidaritet og glede. Det er flott å se en folkemengden som representerer alle slags mennesker og der ingen er eksludert fra festen. La oss håpe at det forblir slik!

Paula