Første søndag i advent

Første søndag i advent og desember kom til slutt. Mens november er tung, kommer desember ofte som et lyspunkt i den mørke vinteren. Likevel er følelsen av å gå mot juletider litt blandede.

Jeg elsker å gi gaver til de jeg er glad i. Hele prosessen med å planlegge, omhyggelig kjøpe og pakke inn en gave er utrolig fint. Jeg er også veldig glad av å få gaver. En som jeg er glad i har faktisk brukt sin tid  på å fundere over hva jeg vil bli glad for.  Gaver er en gjensidig glede og det er vel derfor det er blitt en juletradisjon. Samtidig er det en del av meg som blir skuffet og kvalm over menneskeheten nå i desember. Desember er tiden hvor vi som forbrukere viser oss fra vår verste siden. Hvert år sprenger vi tidligere rekorder for hvor mange milliarder vi bruker på  å gi hverandre julegaver. Og nå – den vulgære Black Friday har fått innpass i norsk handelsstand.  Det matrielle, tingene, tar større og større plass i julen på bekostning av de verdiene det i utgangspunktet skal handle om. Mange forbinder julegaver med konflikter og stress, noe som er motsatt av det egentlige budskapet? Jeg ønsker ikke at noen skal føle det er en plikt å gi meg noe, bare fordi det forventes i julen. For hei, i julen skal du gi julegaver, sant? Jeg har alt jeg trenger, en situasjonen som deles av de fleste. Men absolutt ikke alle har det slik. Julegavetradisjon i dag, hvor det materialistiske er av stor betydning, stiller krav og forventninger som rett og slett er umulig for alle å oppnå. Jeg har ingen rett til å være moraliserende, siden jeg er en del av samfunnet selv.  Det er en nytteløs frustrasjon. Likevel er det lite som skal til å gi de faktiske, meningsfulle gavene større plass. For hva er egentlig en gave, trenger det å være en ting? Fra og med i dag vil målet mitt være å gi flere opplevelser isteden for ting og at de tingene jeg kjøper skal være grundig gjennomtenkt og nyttige. Å gi noe av seg selv til de man er glad i innebærer både nestekjærlighet, takknemlighet og raushet. Bare å spise sammen, bruke tid sammen, gå tur sammen kan være utrolig meningfullt. Kanskje også det viktigste man kan gjøre for en annen person.

Paula

5. oktober..

.. Og høstferien har startet. Musklene i kroppen, hodet og hals verker. Selv om det for gangs skyld frister å gjøre noe produktivt, stritter kroppen i mot. Kanskje er det en reaksjon på de kalde og skarpe morgene og lange dagene i skolehverdagen. Den kommende uken skal tilbringes på hytta for å samle meg selv sammen igjen. Jeg krysser fingrene for at det skal regne så jeg kan komme i skikkelig lesemodus. Har nemlig med meg særemnemateriale.

I det siste har jeg tenkt på bloggen, menneskene rundt meg, tiden framover og livet her og nå. Jeg har tenkt spesielt på vinteren som kommer; november, mørket, kulden, januar. Prøver å holde fast ved det jeg liker, mestrer i livet. Vet ikke hva det er. Snart må jeg begynne å tenke på hva jeg vil neste høst, og så begynne å legge til rette for det. Tanken på at jeg om et år vil befinne meg i en helt ny fase av livet, føles uvirkelig og skremmende. Hvordan blir framtiden og min plass i den?

svart hvitt

Erle

Paula

Fra juli

Hei. Det er i grunn lenge siden jeg har skrevet skikkelig på bloggen. I slutten av juni startet jeg i min første jobb, som var å være vaskehjelp. Dagene og plutselig måneden fløy unna, til vi var på vei inn i august. Heldigvis klarte jeg å gjennomføre min første sommerjobb, selv hvor motløs jeg til tider var. Ettermiddagene ble helst brukt til å ligge i fosterstilling i koseklær, enten for å lese eller se The Wire. Vi gikk også lange turer. Helst gikk vi etter solen hadde gått ned, for ellers ble det for hett. Siden alle stod tidlig opp, spiste vi frokoster sammen. Ofte i stillhet med hver vår avis. Det ga meg alltid noe å se frem til. Sammen kunne vi fungert som en fantastisk husholdning, kanskje om et år eller to?  For en uke siden, eller noe sånt, ble jeg også atten år. Jeg fikk velge ut en champagne på polet, og jeg tok den fineste flasken de solgte. Det rart å jobbe på sin egen bursdag og ikke å være på Nedstrand for første gang. Selv om det føltes vemodig, tror jeg det er en del av å bli eldre. Jeg ville uansett gjøre noe uformelt og koselig, så en rolig kveld med familien og god mat var perfekt for meg. I fjor sommer var jeg på Nedstrand totalt 5-6 uker. Til nå har jeg derimot bare vært der to helger, og jeg tviler på at det blir mer. Om litt over en uke reiser jeg på øya-festivalen sammen med fineste Synne. Vi er så heldige å få lov til å bo i Sofie sin leilighet, som tilfeldigvis ligger et par minutt fra Tøyenparken. Det kommer til å bli fantastisk med god musikk, mat og stemning. Håper alt blir bra og livet kan smile for meg disse dagene.

Jeg ligger på ryggen og ser opp på den blå himmelen. Store skyer ligger som et bakteppe i de fjerne. Cumulonimbus. Kommer det regn eller torden mon tro? Jeg døser av, våkner like raskt igjen av et og annet innsekt som kiler meg på armen eller leggen.  

Iphone

Som liten var jeg redd for å vokse opp. Jeg gruet meg med klump i maget til den dagen jeg ikke lenger skulle få lov til å krype opp i mamma og pappas seng når jeg ikke fikk sove. Etterhvert har jeg merket at det å bli eldre heller handler om mer alvorlige ting. Livet er ikke lenger en åtte uker lang sommerferie. Friheten blir mindre for hver dag.  I dag fyller jeg atten år. Jeg er blitt voksen. Klumpen i magen er nok en gang tilbake. Gradvis er jeg nødt til å gi slipp på de trygge rammene jeg har rundt meg. Det er på tide å jobbe mot et mål, ta ansvar og klare seg selv. Som atten føler meg fortsatt liten og ung, selvopptatt og slem. Jeg vet ikke om jeg vil være i stand til å innfri kravene som stilles.

IphoneIphone

Gå på en gressgrodd setervei, i tynne, tynne sommerklær
Klø sine ferske myggstikk med doven ettertenksomhet
Og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet

Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn
Og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev. 
Be prestekragene om råd og kanskje ja- og kanskje nei
Han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Iphone Iphone

04.11. Det er seksten minutt siden forrige bil suste forbi på den ellers traffikerte veien utenfor soveromsvinduet mitt. Fra sengen min kan jeg se himmelen som er begynt å lysne for en ny dag. Lufta er ubehagelig tom og stille. Det er for varmt til å sovne i dag også. 

IphoneIphone

Vi står i stillhet langs de store, tomme åkrene og plukker bjørnebær. De nakne leggene våre blir rispet opp av tornene fra de viltvoksende buskene. Det gjør oss ingenting. Mange av de saftige, varme bjørnebærene ender med å bli spist mens vi plukker og resulterer i blå-lilla flekker på fingre og i ansikt. Vi er enige om at bæret, som smaker som en krysning mellom blåbær og bringebær, er veldig undervurdert. I det fjerne høres skrallene fra et tordenvær og nakken kjøles ned av en varm fønvind. Dette er autentisk norsk sommer og jeg elsker det. 

IphoneIphone


Jeg på vakre, stille Nedstrand. En tordenbyge har akkuratt rullet forbi og yret siler nå forsiktig mot vinduene. I løpet av få timer gikk det fra å være lummert og 30 grader til et grått og stille landskap . Hvor ble det plutselig av alle insektene som svermet? Jeg har tent lysekronen og laget meg en stor kopp med ingefær-te. Himmelen har åpnet seg for første gang på lenge, og fått meg til å innse hvor glad jeg er i regnværet. Jeg er utrolig fascinert av vær og værfenomener. Samtidig som det er spesielt, burde det også være ganske forståelig. I Norge er værskiftene et tegn på at alt fungerer som det skal; i juli er det lummert, regn og sol. i januar er det surt, sludd og kanskje snø. Det er en evig spiral vi følger og gjør at vi både har noe å se frem til – og alltid et sikkert samtaleemne.. Uansett, dette værskiftet gir meg også muligheten til å åpne macen uten å få dårlig samvittighet for første gang på lenge. Jeg oppdaterer spillelistene, hører på ny musikk, leser magasiner og blogger. Tilslutt finner jeg motivasjonen til å åpne et blankt innlegg her. 

Paula

feriefølelsen

sommerstemningsommerstemningsommerstemning

En dag i forrige uke var jeg med Synne på hennes koselige hytte. Vi hopper fra bryggen hånd i hånd og årets første bad er gjennomført. På kvelden ser vi schidler’s liste, den første svart/hvitt-filmen jeg har sett. Den gjør meg inspirert til å se flere svart/hvitt-filmer fordi detaljene i lyset er så vakre. Hjemme igjen sitter jeg time etter time å leser i Amalie Skrams Hellemyrsfolket i solen. Utover dagen pakker jeg meg inn i tepper, sitter til solen har forsvunnet bak blodbøken og det er for kaldt til å være i ro.

Jeg er på vei hjem for siste gang dette skoleåret. Skoleveien som jeg har gått nesten hver dag de siste to årene. Himmelen er blå, noe som den stort sett har vært de siste ukene. Trærne, med bladene som nå er blitt grønne og store, kaster vakre skygger og teksturer på grusveien. Jeg puster sakte inn og ut, vet enda ikke helt hvordan jeg skal ta feriefølelsen inn over meg. Skal jeg føle meg lettet? Lykkelig, ulykkelig? Jeg prøver å få meg selv til å innse at jeg bør være stolt av meg selv for hva jeg har fått til, tross alt. Selv om det er skolefri for en stund, må jeg ikke la meg selv stoppe opp. For min egen del er det viktig at jeg har rutiner og gjøremål denne sommeren. Mer om det senere.

sommerstemning

Det fineste med den norske sommeren er at det aldri blir helt mørkt og at dette bildet ble tatt kl 00.43….

Neste gang vi snakkes har jeg vært i Berlin, god sommer!

Paula

for tiden

Har enda ikke helt innsett at jeg har ferie i morgen. Prøver å tenke på det fine å se frem til, men tankene ender som regel på alt som står på planen av oppgaver som skal gjøres. Jeg må bli mer bevisst på å endre fokuset på tankene mine, for det er så unødvendig og energikrevende. Jeg er lei av å være så sliten, sliten overalt. Sliten av å mislykkes i alt jeg gjør. På tirsdag gikk jeg på elixia for å løpe. Det endte med at jeg ble på toalettet én time før jeg gikk på tredemøllen. Jeg løpte bare to minutt før jeg gikk hjem. For å sove.

Stress er en av de verste tyvene, spesiellt når kildene for stresset er unødvenig. Det skaper en ond sirkel av selvanklagelser. For det første bør man i den grad det er mulig fjerne årsaken til stresset. Jeg har den siste tiden distansert meg fra ulike sosiale medier, av ulike grunner. Den overflødige tiden har blitt brukt til å lese og tegne litt. En lager gjerne mål eller et ideal for livet, dagen, uken som man skal gjennomføre. Jeg skal bli flinkere til å jobbe mot positive og realistiske mål, mål som jeg vil klare uten å føle meg mørbanket etterpå. Stress er også noe man må lære seg å jobbe med. Kanskje det er sånn jeg er født, men jeg må lære meg å håndtere stresset og tankene på en bedre måte. Når jeg kjenner tanker og stress tar overhånd skal jeg prøve å huske på de små hverdagslige tingene som gjør meg glad. 

Jeg kan koke opp melk og trakte kaffe som jeg kan varme meg på.
Jeg kan ta på meg det store skjerfet mitt og de gode joggeskoene for å gå en lang tur med Lykke.
Jeg kan lage meg et fat med noen eple- og appelsinbåter, fiken, dadler og mandler.
Jeg kan legge ut på en løpetur der jeg skal prøve å være tilstede i øyeblikket.
Jeg kan finne noen fine motiver av lysstrimer eller teksturer til å fotografere.

Paula

Dørstokkmila

I mangel på både inspirasjon og interesse har det desverre vært en dårlig måned (skal vi si høst) for denne bloggen. Jeg har lite bilder og andre ting jeg kan dele. Det jeg deler, inkludert dette, har egentlig ingen mening, tema og mål. Med tanke på at det er mørkt før klokken er blitt 17 er det nesten ikke rart. Noen ganger har jeg faktisk ambisjoner og tanker for denne bloggen, bildene og det jeg skriver ned. Kanskje det kan bli noe mer, noe jeg faktisk kan utvikle. Vel, jeg skjønner meg ikke på de menneskene som konstant greier å produsere. Kanskje det bare er meg som er lat? Det er vel på tide å ta seg sammen – begynne å trene igjen, lage mat igjen, lese igjen, ta bilder igjen og være en venn igjen.

Paula

oktober var en fin måned


Da var det allerede på tide å si farvel til oktober for å velkomme en ny måned. Oktober har alltid vært en av mine favorittmåneder i året, for høsten er da på sitt vakreste. November, føles så tung og uendelig i forhold…

Ting jeg skal gjøre for november fin:
Lage kanelboller
Det begynner snart å bli for mørkt til å ta bilder, så derfor vil jeg tegne mer
Gjøre noe kulturelt minst en gang i uken
Sette av litt tid hver dag til å lese. Nå leser jeg Simon & Eiketrærne, men tenkte å begynne på En bønn for Owen Meany når jeg er ferdig.

Tips om hvordan man kan gjøre denne mørketiden lysere mottas med stor takknemlighet.

Paula

Fredag 25. oktober

10 ting jeg vil gjøre før jeg dør
Bo i utlandet
Få barn
Vært i alle verdensdelene
Ha en kjøkkenhage
Løpe maraton
Klare meg uten pepsi max
Jobbe frivillig
Gjøre noe veldig spontant
Lære meg et nytt språk
Ha en livsstil som skader minst mulig jordkloden

9 ting om meg
Bakgrunnsbildet mitt er fuji-garden i Japan. Vil reise dit..
Er veldig lite spontan
Liker å utfolde meg kreativt
Spiser ikke kjøtt eller fugl
Chevre er godt
Liker å jogge
Agnostiker
Nedstrand er paradis på jord

8 måter å vinne mitt hjerte på
Lage god mat
Få meg til å føle meg trygg
Være en person som ikke trykker ned andre – barmhjertig
Livsnyter
Rolig
Opptatt av kultur, kunst, musikk osv
Høy, mørk og mystisk
Ha humor

7 ting jeg ofte grubler på
Fremtiden.
Hvorfor jeg sluttet å tegne
Utdanning og jobb
Om jeg egentlig burde drikke pepsi max
Hvorfor er mennesker noen ganger så onde
Hva jeg skal lage til middag
Urettferdighet

6 kjente folk jeg syns er vakre/pene/kjekke
Joe Manganiello
Natalie Portman
Brad Pitt
Jessica Alba
Vennene og familien min
Jude Law i the holiday

5 ting jeg aldri vil gjøre
Hoppe i fallskjerm
Undertrykke meg selv
Reise på “fylletur”
Spise foie gras
Stjele

4 ting jeg har kjøpt denne måneden
Sjokolade
Tekopp fra Indiska
Vinterkåpe
En plommefarget genser i angoraull

3 ting som får meg til å le
Folk med rare interesser
Generell tørr humor
At jeg egentlig burde ha en jobb
…(og at dette blogginnlegget egentlig ble veldig kleint)

2 sanger jeg likte når jeg var liten
In praise of dreams
White flag – Dido

1 ting mange ikke viste om meg
Navlen min er veldig dyp, freaky

Paula

Torsdag

Jeg som hadde brukt lang tid på å lage en kjempekul cinemagraph (gif), ser ikke ut som den fungerer. Kanskje det bare er i min nettleser? Er hjemme tidlig for å jobbe med et tverrfaglig skoleprosjekt i engelsk og medie. Hvis den blir bra kanskje jeg kan legge den ut. Liker ikke særlig å høre min egen stemme på film, for den er så annerledes en den høres ut som i hodet.  
Torsdagen i ukene fremover tenkte jeg å presentere 10  ting som jeg liker eller gjør meg glad.
1. Våkne før vekkerklokken.
2. Når vinden som blåser er varm.
3. Drikke kaffe med melk i.
4. Legge seg i nytt sengesett.
5. Blå-nyanser
6. Få gode karakterer
7. Føle meg kreativ
8. Spise nutella i utlandet
9. Lage fruktsalat
10. Se på bilder i album
Paula

LIVET

Den siste tiden er det blitt et ekstremt fokus på kropp, trening og kosthold. Spesielt blant ungdom. Derfor vil jeg vie et innlegg til å ta avstand fra akkurat dette. For et år siden hadde jeg ikke peiling på hva kalorier  var og hvor mye kalorier maten inneholdt. Nå går det ikke en dag uten at jeg leser om kalorier på blogger, snakker om kalorier i friminuttene og omringes av alle disse ordene. Thinspo, fitspo er ord jeg hører og leser hele tiden. Samfunnet har plutselig bestemt hva som er idealene! Det er blitt trend å legge ut bilder av sunn mat og såkalt thinspo og fitspo. Hver gang jeg går inn på instagram eller andre toppblogger blir jeg eksponert for mager cottage cheese og havrepannekaker. Da kjenner jeg at jeg plutselig får ekstremt dårlig samvittighet for den gode kjeksen jeg spiste i sted.  Selvfølgelig syns jeg også det er gøy og bra med trening og et sunt kosthold, men vi må ikke glemme at livet handler om mye mer en dette.  Healthy is the new skinny. Happy is the new skinny. Jeg prøver vær dag å ikke la samfunnet gjøre meg blind. Det kan være like sunt å ha et par kilo ekstra på kroppen som å være tynn. Det fineste man har er et stort smil og livet i seg selv er en gave. Gjør det beste ut av det.
Paula