En ny høst

21

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har gått en stund siden sist vi snakket, og august er allerede rett rundt hjørnet. Syns det både er fint og rart på samme tid. Om knapt to uker flytter jeg tilbake til Oslo. Dagene brukes derfor nå til å sortere de tingene jeg eier og putte det forsiktig i pappesker.  Har tenkt en del på, om det er det riktige valget å flytte tilbake – eller om jeg trenger lengre tid. Jeg kjenner på presset og forventningene om at nå, nå må alt gå fint. Dette blir jo tross alt den tredje gangen i løpet av et år at jeg flytter frem og tilbake i mellom Oslo og Stavanger. Men jeg føler meg sikker på at jeg har et bedre utgangspunkt til å klare dette nå. Og finnes egentlig det riktige tidspunktet for noe?

Jeg har jobbet mye med å finne ro. Ro i kroppen og ro i tankene. Det å ha en tilstedeværelse i øyeblikket, heller enn all grubling over fortid og fremtid. Jeg tror faktisk at jeg er nærmere den roen. Klarer liksom ikke helt å beskrive det, men det er en stabilitet i meg. Det er ikke det at jeg er lykkelig, men jeg er heller ikke ulykkelig. For meg har det vært godt å kjenne på den balansen. Er jo veldig klar over at å flytte kan endre på denne stabiliteten. Men jeg føler heller ikke at jeg for alltid skal beskytte meg selv. Hva blir livet da? Tror den største grunnen for at jeg flytter tilbake, er muligheten for å starte på nytt. Etter denne vinteren/våren, har jeg virkelig følt på et behov for det. Alt har liksom vært så usikkert. Meg selv, det som skjer rundt meg. Føler jeg har fått en identitet jeg ønsker å komme meg videre fra. Det blir godt å føle seg selvstendig igjen, å klare og stå på egne bein. Jeg gleder meg faktisk, skikkelig, til å ha en hverdag. Noe å våkne opp for hver morgen. For de som lurer på hva jeg skal i Oslo, så skal jeg altså ta et år med kunsthistorie. Jeg har lært at livet er veldig uforutsigbart. Ting skjer og man kan ikke kontrollere alt. Håper bare det går bedre denne gangen.

 

Paula

Kroppen

 

Prøver å få kontroll på noe, når alt annet føles kaotisk. Sånn har det vært i perioder. Etter i vinter er det gradvis blitt bedre, men jeg sliter fortsatt med å være veldig fokusert på egen kropp og utseende. Jeg kunne ønske jeg bare klarte å slappe helt av. Erkjenne at det er nomalt at pupper ikke er helt runde, man får bilringer når man bøyer seg fremover, alle har cellulitter og kroppshår, at kviser bare er et resultat av kroppens hormoner og vekta kan påvirkes av så mye.

Kan man noen gang få full kontroll?

 

Hud

Paula