Mot lyset

Nude

Under den store himmelen føler jeg meg så liten. Èn jente blandt fem millioner nordmenn, et lite land i et stort kontinent. Tilsammen 7,4 milliarder hjerter som slår. Alt er så tilfeldig. Hvorfor meg? Vi er i bevegelse. Vi beveger oss fra noe og mot noe. Hjertet slår i takt med tiden. Fysikken, nerver og cellenes elektriske impulser, følger egne lover. Et hjertes siste slag markerer alltid en slutt. Livet føles så konstruert. Som et skuespill med skuespillere og statister. I teorien er alt forutbestemt. Hvem er jeg i dette skuespillet?

Det er fortsatt vinter. Men, kjenner at våren ikke er langt unna. Det går så fort nå! I samme takt føles alt lettere. Lengre og lysere dager er definitivt kilde til ny energi. I det siste har jeg blandt annet puslet med å dyrke frem egen gjærkultur til bakst, så snart blir det surdeigsbrød på gang. Også reiser jeg om et par dager til København. Gleder meg!

Paula

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s