Fra juli

Hei. Det er i grunn lenge siden jeg har skrevet skikkelig på bloggen. I slutten av juni startet jeg i min første jobb, som var å være vaskehjelp. Dagene og plutselig måneden fløy unna, til vi var på vei inn i august. Heldigvis klarte jeg å gjennomføre min første sommerjobb, selv hvor motløs jeg til tider var. Ettermiddagene ble helst brukt til å ligge i fosterstilling i koseklær, enten for å lese eller se The Wire. Vi gikk også lange turer. Helst gikk vi etter solen hadde gått ned, for ellers ble det for hett. Siden alle stod tidlig opp, spiste vi frokoster sammen. Ofte i stillhet med hver vår avis. Det ga meg alltid noe å se frem til. Sammen kunne vi fungert som en fantastisk husholdning, kanskje om et år eller to?  For en uke siden, eller noe sånt, ble jeg også atten år. Jeg fikk velge ut en champagne på polet, og jeg tok den fineste flasken de solgte. Det rart å jobbe på sin egen bursdag og ikke å være på Nedstrand for første gang. Selv om det føltes vemodig, tror jeg det er en del av å bli eldre. Jeg ville uansett gjøre noe uformelt og koselig, så en rolig kveld med familien og god mat var perfekt for meg. I fjor sommer var jeg på Nedstrand totalt 5-6 uker. Til nå har jeg derimot bare vært der to helger, og jeg tviler på at det blir mer. Om litt over en uke reiser jeg på øya-festivalen sammen med fineste Synne. Vi er så heldige å få lov til å bo i Sofie sin leilighet, som tilfeldigvis ligger et par minutt fra Tøyenparken. Det kommer til å bli fantastisk med god musikk, mat og stemning. Håper alt blir bra og livet kan smile for meg disse dagene.

Jeg ligger på ryggen og ser opp på den blå himmelen. Store skyer ligger som et bakteppe i de fjerne. Cumulonimbus. Kommer det regn eller torden mon tro? Jeg døser av, våkner like raskt igjen av et og annet innsekt som kiler meg på armen eller leggen.  

Iphone

Som liten var jeg redd for å vokse opp. Jeg gruet meg med klump i maget til den dagen jeg ikke lenger skulle få lov til å krype opp i mamma og pappas seng når jeg ikke fikk sove. Etterhvert har jeg merket at det å bli eldre heller handler om mer alvorlige ting. Livet er ikke lenger en åtte uker lang sommerferie. Friheten blir mindre for hver dag.  I dag fyller jeg atten år. Jeg er blitt voksen. Klumpen i magen er nok en gang tilbake. Gradvis er jeg nødt til å gi slipp på de trygge rammene jeg har rundt meg. Det er på tide å jobbe mot et mål, ta ansvar og klare seg selv. Som atten føler meg fortsatt liten og ung, selvopptatt og slem. Jeg vet ikke om jeg vil være i stand til å innfri kravene som stilles.

IphoneIphone

Gå på en gressgrodd setervei, i tynne, tynne sommerklær
Klø sine ferske myggstikk med doven ettertenksomhet
Og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet

Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn
Og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev. 
Be prestekragene om råd og kanskje ja- og kanskje nei
Han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Iphone Iphone

04.11. Det er seksten minutt siden forrige bil suste forbi på den ellers traffikerte veien utenfor soveromsvinduet mitt. Fra sengen min kan jeg se himmelen som er begynt å lysne for en ny dag. Lufta er ubehagelig tom og stille. Det er for varmt til å sovne i dag også. 

IphoneIphone

Vi står i stillhet langs de store, tomme åkrene og plukker bjørnebær. De nakne leggene våre blir rispet opp av tornene fra de viltvoksende buskene. Det gjør oss ingenting. Mange av de saftige, varme bjørnebærene ender med å bli spist mens vi plukker og resulterer i blå-lilla flekker på fingre og i ansikt. Vi er enige om at bæret, som smaker som en krysning mellom blåbær og bringebær, er veldig undervurdert. I det fjerne høres skrallene fra et tordenvær og nakken kjøles ned av en varm fønvind. Dette er autentisk norsk sommer og jeg elsker det. 

IphoneIphone


Jeg på vakre, stille Nedstrand. En tordenbyge har akkuratt rullet forbi og yret siler nå forsiktig mot vinduene. I løpet av få timer gikk det fra å være lummert og 30 grader til et grått og stille landskap . Hvor ble det plutselig av alle insektene som svermet? Jeg har tent lysekronen og laget meg en stor kopp med ingefær-te. Himmelen har åpnet seg for første gang på lenge, og fått meg til å innse hvor glad jeg er i regnværet. Jeg er utrolig fascinert av vær og værfenomener. Samtidig som det er spesielt, burde det også være ganske forståelig. I Norge er værskiftene et tegn på at alt fungerer som det skal; i juli er det lummert, regn og sol. i januar er det surt, sludd og kanskje snø. Det er en evig spiral vi følger og gjør at vi både har noe å se frem til – og alltid et sikkert samtaleemne.. Uansett, dette værskiftet gir meg også muligheten til å åpne macen uten å få dårlig samvittighet for første gang på lenge. Jeg oppdaterer spillelistene, hører på ny musikk, leser magasiner og blogger. Tilslutt finner jeg motivasjonen til å åpne et blankt innlegg her. 

Paula

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s